gravitasjonens vei

ser ned i dypet
styrter ned
farten øker

gravitasjon
ingen utvei
ingen bakdør

blikket låst fast
ser kun
deg
bli større

kald tåke

fint å ha deg
på besøk
når du er her
gløder alt

nå tar du på deg
plagg for plagg
ute er det tåke
sikten ikke god

du retter rygge
ser deg om
en gang til
ser deg
forsvinne inn i tåken

må på med flere klær
her siger kulden inn
lysene må tennes
her blir det mørkt

drømmer
å gå helt uten klær
å se i mørket
vil det alltid være
en drøm

fulle t / tette n

på tide å fylle bensin
nervene tette
mellom skuldrene

kanskje
vente en dag
håpe den går
langt nok

en ekstra
kanskje
kortere mellom skuldrene

hule drøm

når du er
ved siden
er vi nær

behøver ikke si
i deg er
mitt håp

behøver
ikke høre
du legger
deg

i min hule
hånd

mønster å se

teppene på veggen
forteller
de har vært
med på mye

de kunne blitt
både det ene eller andre
fargen står ut
er ikke alene

uten sin kontrast
vil ikke ha
mønster spenning
oss å se

to samtaler

snakker

forsøker å strekke seg
vil finne sin
partner
i samtalen

og derifra
gå videre
oppover
sammen

de to

som jeg går

ser så lite
vet så lite
en slags
dum en

egenskapene
aldri
slik de bør

målene
helt uten
moral verdi

integritet
kun
tilsynelatende

tanken blir
nærmes naturlig
en annen

må
bli bedre

over bølgen

i lang tid
bølger opp ned
båten uten seilet oppe

plutselig
det reises opp
kursen settes
oppgaven klar

tidligere
en prikk i horisonten
nå et mål
opp nå ligg ei

fremmed lykke

en fremmed
ligner han på
denne mannen
er ikke slik

menn skal være
åpne modige
rasjonelle sterke

her finner jeg
inget slik
som jeg søker
som jeg ser hver dag
ikke her

når går jeg
hvorfor skal
mitt liv
vær hans trofe
trøst

søker jeg
ikke
mer

enn jeg tåler
skal nærhet bringe
mer lykke
søker jeg

lys/er opp

fyrstikken
langs siden av esken
en susende kraftig lyd

flammen opp
svovelet bort

uten rykk i bevegelse
jevnt
tenner et lys

ikke lenger
en nødvendighet
nå et komplement

flytter fyrstikkene
fler lys varmer
trepinnen
snart svart

varmen og lyset
vi søker alltid
nærmere

aporsjonert vind

vil ikke
holde tilbake
ikke porsjonere
rasjonalisere

min nabo sier
gjør sånn slik
vær som lik

fallskjermen
folder seg ut
vinden tar tak

ikke farlig
kun
ustyrlig vind

digg for meg

digger meg selv
helt tydelig
vet det godt
romantiker

åhh bevissthet

gå din vei

si meg
jeg er kar
er kjekk
fin

kroppen
gløder smelter
varmen brer seg

gjør meg helt din
si det igjen