frihet alene

du trodde på
rettferdighet
likhet
ja til og med
brorskap

du så gjennom
alle ord
alle fine ideer
alt som er teori

nær til praksis
fulgte alt så helt inntil
hele tiden
helt til
du står tilbake

forlatt
på en enkel
perrong
få stopper
ingen går av

etter viskelæret

alt er tomt
nytteløst
meg selv
uten kontur

må ta frem
penselen
male et nytt
bilde

med tydelige kanter
farger jeg kjenner
et hevet hode
klare øyne

skrik vik

kontroll
ser at du gjør
hva jeg sier

presser med
alle midler
du bøyer av
det virker

å så godt
en metode
som fungerer
jeg skriker
du viker

forutsigbarhet
i alt vanskelig
skrik slik

låst port

sier du
liker respekterer
er en venn

men når jeg
vil noe
noe viktig

treffe en person
jeg liker

portforbud
sier du
ikke mer

du har meg låst
jeg føler tenker
min vokter

ulystig uorden

går ikke
ut
nå
er nok
stopp

lyver falskt
i speilet
finnes ingen
som sier nok

hopp sprett
mørkt lyst
ingen orden
kun uorden
ulyst

heve styrke

surrer virrer
ingen retning
ett skritt frem
to tilbake

vil stå
ved roret
ikke ligge slenge
i lasterommet

en labyrint
av mistak
alle veier
bort fra rom
bort fra hus

kjemper tvinger opp
et bilde
netthinnen viser
et liv med hevet hode
et liv med styrke

spor av isfjell

rak rygg
levende stolt
blikket spiller spør
er du der
tør du her

rundt øynene
vises spor
av livets isfjell
historie fremtid
i linjene omkring
ditt varme iris

jeg myser kniper
finnes spor
av mitt isfjell

til fots

gå den vei
livet har gitt

ikke
den vei
jeg tegnet som ung
den vei
jeg trodde var rett

veien
er her
under føttene

forteller deg

vil du høre
jeg forteller
jeg hører deg
forteller

om deg og ditt
liv
deg
kan bli
annerledes

liv
blir fullere
av meg
og deg

brent i skumring

rett inn i lyset
full fart
blendes

en øy midt i
vulkanutbrudd
fantastisk

mange brannsår
ferdig merket
vil ut

i lunken skumring

bølger

havet
beveger seg
gynger
ingen fast grunn

del av samme bølge
samme forflytning
ett felleskap uten bunn

hvor skal jeg
holde meg fast
om jeg drar hardt

om noen drar hardt i meg

ro ro

lyset dirrer
lyder skremmer
mørket trykker

nervene søker ut
lever på utsiden

hodet kroppen
krever sitt
ingen samling retning

kom tyngde
kom ro