vrengt dag

menneskene
krafser roter
spar pirker
vil bli sett i lyset

som kommer fra
det dype mørke
fryktelige utenkelige

hensyn blir gissel
medfølelse kvalmende

alt synes vendt
vrengt

du jeg mennesket

viktig
om 20 år om 40
ingen klare svar

lar meg falle dypere lenger ned
forsøker å gripe
følelsen tanken

ser utover
sansene strekker seg
spennende fint skjærende harmonisk
ingen vals krevende dans

vil gi deg av meg vil se du liker
vil ta fra deg vil vise deg jeg liker
vi gir hverandre styrke

til å huske at vi er
riktige mennesker

nytt

blodet strømmer rundt meg
hører godt
den regulære livsgivende dunkingen
mørket er totalt
trygghet varme tilhørighet

må videre
fingre tær bak øynene
signalet er klart
oppholdet skal avsluttes
press fra alle kanter

holder igjen
trykket uholdbart
smerte i hodet
er på vei
ut

til det nye
der ingen omslutter meg
faller
ta imot

lur latter

du er sjarmerende
smiler ler
alt er hyggelig

du lyver
lurer
holder ikke ord

ikke så lett å være glad i

tiden gjør
smilene ekle
sjarmen ubehagelig
latteren hul

eneste
å stole på
løgnen

støtte fall

vi balanserer

på en line
over avgrunner
slangegårder
sultne krokodiller

må holde balansen

vindkast
regnbyger
glatte sko
tungt i hendene
lett å falle av

vanskelig å vite
om du behøver støtte

om jeg faller

innsyn

du ser meg godt
hver bevegelse
hvert ord
hver mening

fra der du står
fra den vinkelen
det utgangspunktet
er alt ved meg forståelig

jeg er usikker
om hele meg
er forståelig
usikker

om jeg ser
riktig

frø i snø

en mann
står til knes
i kolonihagen

spaden
lager hull
snur jorden

frøene kastes ned
jorden over
tramper lett

et tynt lag
dekker for snøen
som faller

i morgen
er han tilbake
snøen enda dypere

twinkle

ser opp
bak skyene er
stjernene
twinkle twinkle little star

piloter fører flyene
gjennom skyene
mot stjernene
like a diamond in the sky

ser ofte
universtets stener
lukker øynene
smiler nynner
how I wonder what You are

snakkende østers

østers

gaper mot meg
donald bobler
ut av munnen
kontinuerlig

holder pusten
øret helt inntil
ingen ting å høre

stille bobler

i vinterdag

bortover ned opp
hvite topper
urørte åkre
skisporene rett sving

små bjørketrær
tett sammen
et holt ikke skog
gårder hus låver

skisporene videre
solen rett imot
kald vind
mot ansiktet
skien ned trykker
glir fremover

et et mange tak
en en flere bakker
jeg i snøen landskapet
opp ned bortover

i stykker

bobler koker
fra magen
oppover utover
til hodet
uorden

må bremse
følelsene
stoppe de
stappe de
et annet sted

vakler avgårde
ben mage hode
hver for seg

usett

uten å se
er det vanskelig
å sette ord
på det som ikke skjer