snø topp

toget som går
hjulene som slår
blå mot oss
grenene står

gjennom mye snø

after ski med hopp

litt bastu øl

har vi tråklet

fra oppdals fjell

gjennom dalen lang
dagen på hell
snart i oslo

oppdals moon
med smil sier
see you soon

tider som kommer

i et kort glimt
et annet sted
bortenfor alt kjent

et temorært univers
ingen kjente naturlover
ingen skrevne regler

lukker øynene
snart er jeg her
hver dag

snøfylt spor

følger en løype
knapt et spor å se
nesten intuisjon

andre løyper
oppkjørte
tette av folk

spor for de raske
noen for de som glipper
et for de som har skiene bak fram

tidlig i løypa
tette spor
nå halvveis
langt mellom sporene

uskiltet
farlig å skifte
snøen legger seg raskt
fører skien frem
føler et spor

ordbitt

sliten
kan nesten ikke
si ordet

liten
føler både
hode kropp
posisjon

rufset
finnes ikke
en rett linje
selv om
jeg står på månen

tufset
blir fort bent
ikke så rent

gammel nå
passer ordene vel
når dere ser på

plukke kart

var ditt kart
du visste alltid
hvor ferden gikk
så sikker på hva
som var rett kurs

alle daler fjell elver
pekte du ut
navnga

dine reiser
refererte til
dette landskap

kartet nå forsvinner
oppløses
kompasset dreier

på bakken
finnes flere kart

ut salg

pakker inn varene
papiret uglanset
brettet skrukket revet
dekker ei

tråden holder papiret
sakene på plass
sløyfen mer en knute

prisen en vits
ingen garanti
bør desinfiseres renses

har disse tingene
et marked kjøpere
må like risiko

prak si s

egentlig
er det

sant å si
litt av hvert
når det skal sies
for å si det sånn
det er jo
sunn fornuft
alvorlig talt
i teorien

er det
pannekaker

tids rom

i den korte tiden
gi noe
gi alt

vil gi plass
ikke prange meg
vise frem mitt lass
uten odd

før jeg aner
tiden er ute
klokken maner
alt annet må bli
ikke nå å si

et langt blikk
raske lepper
utvilsomt farvel
går til meg selv

elg å

to gutter små
padler nedover å

med ett
rundt en sving
en elgku
liker ikke kano gutter

guttene nervøse bakover
elgkua avventer snøfter
lenge

med ett
elgen mot land
forsvinner

guttene på ny
nedover vann

lynghørt

ligger ute
kjenner mose og lyng
mot huden

luften beveger seg sakte
sommeren behagelig kjølig

sanser skogens forsiktige liv
planter og dyr
følger rådene
fra solen og vinden

lytter med hele kroppen
hva kan jeg høre

stille nærhet

tung i kroppen
lar meg synke ned
ned til stillhet

lukker øynene
fullmånen med tåke rundt
bølgene innover stranden

en varme er nær meg
en varme som gir ro
til å ligge stille
til å føle nærhet

ditt landskap

jeg vet at
du vet at
mitt landskap
er helt annerledes enn
ditt landskap

jeg står
ved en å
der fiskene leker
i sivet nå

i ditt landskap
finnes sjøer ikke åer
finnes gjedde ikke småfisk
finnes fjell ikke knauser

i mitt landskap
finner jeg ikke deg